 |
|
|
 |
|
| Fjordhesten har i uminnelige tider vært en sentral del av gårdsarbeidet og trafikkbilde de fleste steder på Vestlandet. I jord-, skogbruk og skyssverksemd var fjordhesten en uunnverlig arbeidskamerat, som var med på å legge livsgrunnlaget for folk rundt om i Norge i eldre tid. I tillegg til arbeidet på markene og i skogen, var han også en trofast kløvhest når mat og utstyr skulle fraktest til fjells. Den dag i dag finn vi fremdeles fjordhesten gående i jordbruk, skogbruk og skyssverksemd.
Tross i uheldig kryssningsavl og utryddingsfare tidlig på 1900-talet, har standhaftige forkjempere for fjordhesten klart å holde rasen ren. Med målretta og systematisk avlsarbeid, har fjordhesten holdt på særpreget, og har i dag en sterk posisjon både i langstrakte Norge og i utlandet. Fjordhesten har framdeles sine trofaste tilhengere i flere familier, i tillegg til alle de som etterhvert har tatt til å bruke han som en allsidig sports- og fritidshest. Fjordhesten - en allsidig rase
Fjordhesten har vist at han er en hest som fungerer for mange ulike brukergrupper. Holdbarhet, styrke og godt lynne er blandt de mest framtredende egenskapene for denne rasen.
Mange ser fjordhesten som sin selvskrevne turkamerat. Da han har et stødig gangelag, tar han seg lett fram i bratt og ulendt terreng.
På grunn av størrelsen og det stabile lynnet, er han og godt einet som terapihest. I tillegg er fjordhesten en allsidig sportshest, som høver like godt for nybegynnere som for erfarne ryttere og kusker. |
Fjordingen er en sjarmerende hest av primitiv type. Høyden varierer 130-150 cm, de fleste ligger på 137-147 cm. En muskeløs og tettbygdet hest med bred panne , flat panne, stort mellomrom mellom øynene, åpne, mørke og ærlige øyne og små butte vidstilte ører. Hodet bør være lite og pent, men godt markert og rett preg. Den skal ha brede skinn, neseryggen helst kort og konkav. Halsen er kraftig med god reisning, skal ikke være tung men heller lang, muskelsatt og smidig. Fjordhesten har ål som går over ryggen og ut i halen. Kalles midtstol i manen og fjær i halen. Denne har ulik farge etter hvilken blakkfarge hesten har, men er oftest svart. Manen er stiv og sølvfarget, klippes kort og i bue.Manken er ofte lav og kort, men det avles på velmarkert manke. Skrå, godt muskelert skulder er ønskelig. Kroppen er lang og dyp, spesielt ved gjorden, brystet er romslig. Den skal ha god overlinje med middels lang, muskelsterk rygg og godt lendeparti. overgangen mellom kryss og lend skal være jevn, sik at midtkroppen og bakkroppen er i harmoni. lendepartiet skal være langt, bredt og sterkt, krysset litt skrånede uten helle, med velansatt halefeste.Lårene er godt muskulert av god lengde. Hasen skal være tørr og sterkbygd med god bredde og vinkel. Pipebenet bør være fritt for overben, langt og så bredt som mulig. Overben som tydeliig er nedarvet er ikke ønskelig. Gode kodeledd , kodene bør være lange, men ikke steile, myke og spede. Moderat med hovskjegg på kodene, bena fine og tørre. Høvene skal være mørke og sterke.Både hovform og hovkvalitet er viktig for hestens bruksverdi og holdbarhet, så den bør ha gode høver.Mange fjordinger har urtegn; sebrastriper på tvers av bena, njålsmerke på skinnet og grep på manken/halsen. Disse stammer fra forhistorisk tid, og kan ses også på tarpanen og den mongolske villhesten. Hvite og usystematiske avtegn som stjerne, bless, snipp og hvite høver er sjelden hos fjordhest, og er heller ikke ønskelig. En ønsker ikke å avle på hester med slike avtegn, hvite avtegn kan være begrunnelse for kåringsavslag av hingster,og hopper kan kun ha liten stjerne om de skal bli godkjent/premiert.Tidligere forekom fjordhesten i de fleste farger, sorte og brune fjordinger var ikke uvanlig særlig p.g.a innblanding av dølahestblod. Da man fikk renraset avl av fjordhest, ble svært viktig å ivareta det rasetypiske, blakke fargen som fjordingen opprinnelig hadde. Den viser at fjordingene stammer fra villhestene. Etter at man fikk system på avlen er det kun varianter av den blakke fargen tillatt. Nyanser av brunblakk er vanligst, særlig lys brunblakk, men i tillegg er det grå, rødblakk, ulsblakk og
|
|
|
|
|
|